Den trondhjemske postvei
Den trondhjemske postveg er det gamle namnet på vegen som gjekk mellom Bergen og Trondheim, og som tidleg på 1700-talet vart teken i bruk til postføring då staten overtok ansvaret for postvesenet.
Gjennom 1700-talet vart landevegane bygde ut og forbetra, slik at postførarane kunne ri, gå eller køyre langs vegen. Den aukande trafikken gjorde at krava til korleis vegane skulle byggjast, vart strengare. I 1794 fastsette generalvegmeister Christopher Johannes Hammer vegnormalen for korleis post- og kongevegar skulle byggjast.
Trøndelag
Den trondhjemske postveg går gjennom kommunane Rindal, Orkland, Skaun, Melhus og Trondheim. Alle kommunane har delar av den opphavlege traseen bevart, sjølv om enkelte parti i dag ligg skjulte under nyare vegar eller dyrka mark. Likevel finst det mange stader der ein framleis kan gå på den same vegen som postbøndene nytta gjennom fleire hundre år.
Landskapet postvegen kryssar i Trøndelag skil seg tydeleg frå dei bratte fjellovergangane lenger sør og vest. Her møter ein eit rolegare terreng prega av opne dalføre, frodige jordbruksområde og store samanhengande skogstrekningar. Det gjer vandringa både tilgjengeleg og variert – ei reise gjennom kulturlandskap som framleis er i aktiv bruk.
Møre og Romsdal
Den Trondhjemske postvegen gjennom Møre og Romsdal er eit særmerkt kulturminne som kombinerer variert natur med ei historisk ferdselsåre. Vegen går frå Volda i sør til Surnadal i nord, gjennom kommunane Volda, Stranda, Ørskog, Vestnes, Molde, Gjemnes, Tingvoll og Surnadal. Her kryssar ruta både fjordar, fjell og dalføre, og går gjennom både tettstader og utmark. Dette gir eit samansett bilete av regionen og viser korleis ferdsel har vore tilpassa landskapet. Langs vegen finn ein framleis spor etter historia i form av steinlagde parti, bruer og skysstasjonar.
Vestland
Postvegen går gjennom kommunane Bergen, Alver, Gulen, Hyllestad, Fjaler, Sunnfjord, Gloppen og Stryn i Vestland. Postvegen startar ved Mariakirken i Bergen og går først gjennom eit urbant bymiljø før han held fram nordover gjennom fjordlandskap, jordbruksbygder og fjellområde.
I 2026 er det gjennomført to samskapingsprosessar i Vestland. I Bergen arbeider lokale og regionale aktørar med å gjere postvegen meir synleg gjennom skilting, formidling og nye aktivitetar. I Gloppen og Sunnfjord står verdiskaping, reiseliv og opplevingar sentralt, med særleg vekt på landskapet rundt Breimsvatnet og dei mange historiene knytte til postvegen.